Hvor mye egenkapital må man ha for å kjøpe bolig i Norge i 2019?

Så mye egenkapital trenger du for å kjøpe bolig.

Hvor mye egenkapital må man ha for å kjøpe bolig?

Hvor mye egenkapital må man ha for å kjøpe bolig i 2019? Dette er et spørsmål mange førstegangskjøpere stiller seg i forkant av sitt første boligkjøp. Vi skal se nærmere på reglene og hva som egentlig gjelder for boligkjøp; hvor mye egenkapital trenger man for å kjøpe bolig?

Om du skal ha lån til bolig, er det to krav banken i utgangspunktet er nødt å forholde seg til fra myndighetene:

Kravet til inntekt: Du kan maksimalt belåne 5-ganger inntekten din.
Kravet til egenkapital: Du må minst stille 15% egenkapital.

5-ganger inntekt

Utgangspunktet til banken er at du maksimalt kan låne 5 ganger din inntekt. Kravet er før skatt, og bankene er kun villig til å se på fast inntekt i utgangspunktet. Har du en jobb hvor du har en høy andel variabel inntekt, som for eksempel salgsprovisjon eller bonus, vil du måtte jobbe mer med å finne en bank som er villig til å ta dette med i beregningen. Uføretrygd regnes som fast inntekt.

Hvordan regnes det ut?

Kravet til inntekt regnes av nettoinntekt. Det vil si, inntekten din før det trekkes skatt. Tjener du 500.000 kroner i året, kan du altså låne 2,5 millioner kroner selv om du for eksempel betaler 120.000 kroner i skatt. Har du studielån skal dette trekkes fra. Så om du tjener 500.000 kroner, og har studielån på 230.000 kroner, kan du maksimalt låne 2,27 millioner kroner.

Mer komplisert etter innføringen av gjeldsregisteret

Kravet om at du maksimalt kan låne 5-ganger inntekt er blitt mer komplisert etter innføringen av gjeldsregisteret. Etter innføringen av gjeldsregisteret, er du ikke bare nødt til å inkludere gjeld i beregningen av hvor mye du kan låne, men også tilgjengelig kreditt. Det vil si at om du har kredittkort liggende med høy kredittgrense, kan det være lurt å ringe banken for å be om at kredittgrensen settes ned. Kredittrammen vil telle som en del av din gjeld – og dermed begrense hvor mye du kan låne, selv om du aldri noensinne har benyttet kreditten.

15% er hovedregelen, men mange unntak

Hovedregelen er at det kreves 15% egenkapital ved boligkjøp av primærbolig. Primærbolig er boligen du selv bor i, mens en sekundærbolig er en bolig du eier, men ikke bor i selv – for eksempel fordi du leier den ut til noen andre.

Det finnes mange unntak til denne. Inntil 10% av kundene kan nemlig greie seg med 0% egenkapital i følge DN.no. Det er flere argumenter du kan bruke i møte med banken for å slippe unna kravet til egenkapital, og som de vil lytte til.

Les også: Slik får du finansieringsbevis

Slik får du unntak fra kravet om 15% egenkapital

Utdanning: Har du en anerkjent utdannelse, eller er student ved et prestisjetungt studie, vil dette telle positivt. Studere du til å bli tannlege, lege, ingeniør, eller jurist, har du særlig gode forutsetning for å kunne få hjelp av banken – selv uten 15% egenkaptial.
Karriere: Er du allerede i jobb, kan du legge frem lønnsstatistikk fra bransjeorganisasjoner som Econa og Juristforbundet som viser hva du vil tjene etterhvert. Det viktige for banken er at du ikke bare tåler rentenivået som er nå, men også om renten stiger. At du ligger an til å øke inntekten din betydelig i årene fremover styrker din troverdighet.
Erfaring og kompetanse: Er du spesialist på et område som er etterspurt, vil det være naturlig å bruke dette som et argument på lik linje med karriere og utdanning. Forutsetningen er at den har kommersielt potensiale, og at du allerede har dokumenterte inntekter basert på denne. Igjen bør du sjele til bransjeorganisasjoners lønnsstatistikk.
Bonus: Har du bonus som en del av din lønnspakke? Legg frem tidligere års resultater, og forklar hvordan bonusen oppnås og projiserte bonusutbetalinger for årene fremover.
Lav eller ingen gjeld utover studielånet: Har du kredittkortgjeld eller forbrukslån, bør du prioritere å betale dette tilbake før du tar opp boliglån. I tillegg til at all gjeld vil telle krone for krone i fratrekk på din totale låneevne, vil banken se negativt på kredittkortgjeld og forbrukslån om du ikke har nok egenkapital. Se på mulighetene for å refinansiere gjelden.
Sparevilje: Har du spart over tid, vil dette kunne brukes som et argument for økonomisk ansvarlighet. Selv om du har lav inntekt, vil banken vektlegge at du har disiplin til å spare. En god tommelfingerregel er å spare minst 5% og helst opptil 15% av inntekten sin. Tjener du 10.000 i måneden etter skatt bør du altså minst spare 500 kroner, og helst 1.500 kroner per måned. Selv om det ikke monner til egenkapitalen, viser det disiplin og måtehold. Det liker banken.
Utleie: Kan du leie ut et eller flere rom, eller kan du bygge en utleiehybel? Dette er noe banken vil kunne ta med i vurderingen av hvorvidt de skal kunne innvilge boliglån.
Ikke kjøp bil før bolig: I tillegg til at bilkjøp spiser av egenkapitalen din, vil banken kjipe inn på mulighetene til å få boliglån om du har bil. Bil koster penger, og jo flere faste utgifter du har, jo mindre vil banken se på det som realistisk at du vil greie å betale per måned i renter og avdrag. Dette igjen betyr at du får mindre boliglån.
Bind renten: Bankene kan gi høyere lån med fastrente enn de kan med flytende rente. Selv om det historisk aldri har lønnet seg å binde renten, kan det være et økonomisk kompromiss for å få nok lån til å kjøpe drømmeboligen din – selv uten 15% egenkapital.