Mens boligeiere kan glede seg over lavere rente, er det blitt dyrere å ha kredittkortgjeld. Til tross for at styringsrenta er historisk lav, er rentenivået på kredittkortgjeld på samme nivå som i 2008 – da Norges Banks styringsrente lå fem prosent høyere.

– Rentenivået på boliglån, innskudd og vanlige låneprodukter har sunket i takt med styringsrenta de siste åra. Med kredittkort har vi ikke sett den samme utviklingen. Enkelte kredittkortleverandører har til og med satt renta litt opp etter 2008, sier redaktør og daglig leder av Finansportalen.no, Elisabeth Realfsen.

Fordobles

En oversikt fra Finansportalen viser at ved 348 av 382 kredittkort som er i bruk, er den effektive renta på over 25 prosent årlig ved en gjeld på 20 000 kroner. I bare 34 av kortene er den effektive renta lavere enn 25 prosent årlig.

– Siden 2008 har pengemarkedsrenta sunket med 6 prosent. Det betyr at kredittkortgjeld er enda dyrere i dag enn alternativene. Det er nærliggende å tro at ganske mange forbrukere der ute ikke er klar over dette, sier Realfsen.

Ved en vanlig kredittkortrente på 25 prosent fordobles gjelda på tre år hvis du ikke kan betale pengene du låner med kortet.

Må ha disiplin

– Mens boliglån er noe vi alle må ha, er kredittkortgjeld noe vi velger å utsette oss for. Hvis du ikke har disiplin, må du nesten ta til takke med den renta kredittkortselskapene setter, mener Reid Krohn-Pettersen, sjeføkonom i Norsk Familieøkonomi.

Han tror det er lett å bli sittende med høyere kredittkortgjeld enn man hadde tenkt i utgangspunktet.

– Spesielt gjelder det kanskje for mange som skal reise til utlandet, nå som valutaen er 20 prosent dyrere enn i fjor. Det kan bli svært dyrt å handle på kreditt uten å ha en plan for hvordan man skal betale tilbake. Det hjelper ikke å kjøre fire kilometer for å kjøpe billigere kjøttdeig hvis du handler på kreditt til over 20 prosent rente og ikke klarer å betale tilbake gjelda. Da blir fort kjøttdeigen fire ganger dyrere.

Ikke gratis

– Ofte er det ikke høy rente som er det største problemet ved bruk av kredittkort, men at kredittkortet gjorde det mulig å kjøpe noe du egentlig ikke har råd til, sier Hallgeir Kvadsheim, økonomiekspert og programleder i TV-serien Luksusfellen.

– Kanskje burde du egentlig ikke ha dratt på den feriereisen i år, men kredittkortet gjorde det mulig. Den høye renta gjør det selvsagt mye verre, sier han.

Kjøper du noe med kredittkort og betaler ned innen forfall, er det gratis å låne pengene. Men det er det ikke alle som gjør.

– Mitt inntrykk er at det finnes en del mennesker som bruker kredittkortet som en nummer tokonto. De skyver på 5000 kroner en måned, og før de vet ordet av det, er summen blitt til 10 000, sier Kvadsheim.

Andre tyr til kredittkort for å holde liv i et døende bål.

Bytte selskap

– De bruker kredittkort til å ta opp kortsiktige lån for å redde ting fra å gå til inkasso, for eksempel strømregningen eller forsikringspremien, sier Kvadsheim.

Han tror de færreste er bevisste på hvor høy renta er på de ulike kredittkortene.

– Det er mye å hente på å gå til banker som har lavere rente. Vi snakker om at man bør bytte bank hvis man får 0,2-0,5 prosent høyere rente enn naboen. Men her dreier det seg om å kunne få 10 prosent lavere rente ved å velge et annet kredittkortforetak.

Så mye koster det å handle på kreditt:

I dette eksempelet bruker vi en sofa, men det kan i og for seg være hva som helst; alt fra en annen gjenstand eller tjeneste, til rent forbruk eller nedbetaling av annen gjeld eller kreditt. Regnestykket blir det samme, forutsatt at rentene er lik. Det billige kredittkortet her, er Santander Red VISA – Norges billigste kredittkort.

Forutsetninger:

1. Her tatt utg.pkt i Esso Mastercard. Betaler bare minstebeløpet på 3 % pr. mnd. Lett å gå i «minstebeløpsfella». En del banker setter opp minstebeløpet automatisk, du må selv øke manuelt.
2. Her brukt Skandiabankens kredittkort. Selv om du betaler minstebeløpet, blir du ferdig med lånet på halve tida.
3. Forutsetter at du kan øke boliglånet uten å øke lånerammen. Selv om du «bare» betaler 400-500 kr ekstra per mnd på lånet, blir du kvitt sofakostnaden på ca. tre år.

Kilde: Hallgeir Kvadsheim

Scarlet Marginean (42) finansierte utstrakt shopping med kredittkort og dyre forbrukslån. Til slutt ble gjelda helt uoversiktlig.

– Jeg hadde det tøft privat, og stengte ute fornuften. Etter hvert mistet jeg helt oversikten, forteller hun.

42-åringen er opprinnelig fra Romania, men har bodd i Norge i snart ti år. Hun er aleneforsørger og har tre barn i alderen 3,9 og 12 år.

– Jeg ble så utrolig glad når jeg kjøpte meg klær og andre fine ting, det ga en slags rusfølelse. Mat, søtsaker og klær ble den trøsten for meg som andre kanskje finner i alkohol, sier Marginean.

Det hele begynte da hun kjøpte en TV på avbetaling.

– Jeg fikk et kredittkort i posten med en kredittgrense på 20 000 kroner. Litt etter litt begynte jeg å handle på kreditt. Det virket så enkelt der og da, og etter hvert fikk jeg tilbud om å øke kredittgrensa til 50 000 kroner. Tenkte ikke så mye på konsekvensene, sier Marginean.

Shopping på Internett ble nærmest en besettelse. Hun begynte å bestille klær og annet til seg selv og ungene.

– Jeg så ikke alvoret, og var sikker på at jeg skulle klare å betale tilbake når jeg fikk feriepenger. Hele tida fikk jeg mange fristende tilbud i posten og klarte ikke å la være å handle, forteller hun.

Til slutt satt hun igjen med en gjeld på 350 000 kroner, hvorav mesteparten av gjelda besto av kredittkortgjeld og forbrukslån. Inntekten fra jobben som renholder var ikke nok til å betale det hun skyldte kredittkortselskapene hver måned.

Som deltaker i sesongens utgave av «Luksusfellen», har 42-åringen fått hjelp og råd om hvordan hun skal kunne betjene gjelda og klare seg uten kredittkort i framtida.

– Jeg har inngått avtaler om å betale ca. 5000 kroner måneden, til en langt lavere rente enn før. Da er gjelda nedbetalt om fem år.

Bruk av kredittkort er det slutt på. Shoppingen likeså.

– Det blir noen trange år økonomisk, men jeg har en følelse av frihet nå som jeg vet at jeg skal bli kvitt gjelda.

Mange eldre vegrer seg for å handle på nett. Vi gir deg rådene til trygg netthandel.

På biblioteket i Nedre Eiker har elleve seniorer mellom 59 og 86 år samlet seg rundt et langbord. De er deltagere på et datakurs for nybegynnere i regi av Seniornett. Målet er å lære seg grunnleggende ferdigheter for å kunne bruke data og internett. Deltagerne har fått utdelt en liste med nettsider de skal øve på å klikke seg inn på. Kursledere Roar Kristiansen og Hanne Libakken går runder rundt bordet for å påse at alle har gjort riktig, og hjelper dem som står fast. Et par av deltagerne har glemt å skrive «.no» bak adressen, en annen er usikker på hvordan man starter opp Internet Explorer.

Bak en av dataskjermene sitter Lillian Hanssen. Det er en spesiell grunn til at 78-åringen har meldt seg på kurset: Hun ønsker å dyrke interessen for håndarbeid.

– Jeg har hørt at man kan finne mye forskjellig om håndarbeid på internett. Det vil jeg gjerne se på, forteller hun.

Planen er også å lære seg å bruke nettbank, men foreløpig er hun skeptisk til å handle på nett.

– Jeg hører at det ikke er så enkelt å handle på nettet, og at man må legge igjen mye personlig detaljer. Og det er jo mye rart rundt omkring i dag.

For generasjonene som vokste opp uten data, TV og mobil kan den digitale omstillingen være utfordrende. Og i en verden som stadig blir mer teknologisk er det lett å falle utenfor dersom man ikke er på nett.

– Disse kursene er med på å la de eldre være en del av den digitale hverdagen. Det er veldig viktig, sier Libakken, som har holdt datakurs de siste fem årene.

Christin Engelstad i Seniorsaken tror mange eldre er skeptiske til å bruke penger på nett fordi de er redd for å gjøre feil og dermed miste penger. Hun tror i tillegg at flere er skeptiske til å lagre personlig informasjon om seg selv på nettet.

– Plutselig ser man at det kommer brev fra en nettbutikk man har handlet i, somman har glemt, også lurer man på hvordan de har fått tak i e-posten deres.

Samtidig er det blitt en nødvendighet for de aller fleste å kunne bruke internett, blant annet til å bestille billetter og betale regninger. Derfor mener hun det er viktig å hjelpe eldre man har rundt seg med å kunne bruke data selvstendig, og ikke minst at nettbutikker tar sin del av ansvaret.

– Leverandørene av netthandel må gjøre det enkelt og oversiktlig, og ikke minst trygt å handle. Man må vite hvor man skal trykke og forstå når man har betalt. Det er veldig viktig.

Også kursleder Libakken ser at mange av deltagerne som møter opp på kurs har bekymringer rundt netthandel.

– Dette er en helt ny verden for dem. Det er et helt nytt språk, dette digitale språket. Alt er nytt, og det kan være overveldende.

Peder Inge Furseth, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI og ekspert på netthandel, sier at mangel på erfaring er en av grunnene til at eldre er skeptiske til netthandel. Men det kan også ha en sammenheng med hva de har hørt av andre.

– Mange eldre har kanskje lagt litt for mye vekt på negative historier de har hørtgjennom media. Netthandel er trygt, i alle fall fra norske kjeder og kjente kjeder i utlandet.

Fagsjef for handel for Virke, Johanne Kjuus, tror også at frykten for det ukjente er en av grunnene til at eldre vegrer seg for å handle på nett. Samtidig som det har vært en vekst i netthandel for eldre, mener Kjuus det er viktig å ha en naturlig skepsis når man skal dra kortet på nett.

– Det er lov å bruke sunn fornuft. Husk at hvis et tilbud virker for godt til å være sant, er det mest sannsynlig det.

Dette svarer netthandelaktørene:

Kommunikasjonsdirektør Ingebjørg Tollnes i Komplett forteller at deres nettbutikk har et stort fokus på trygg handel. Ifølge Tollnes er lett tilgjengelig kundeservice og 45 dagers åpent kjøp noen av tiltakene Komplett fokuserer på, for å sikre kunden en trygg handleopplevelse.

Hilde Røer Johnsrud i Bokklubben.no sier at de har mye erfaring med eldre kunder som ønsker å handle hos dem. Derfor har de flere tilbud som kan hjelpe uerfarne kunder.

– Vi tilbyr personlig kundeservice med kort ventetid for våre kunder, og hjelper de med løsninger på ulike problemer, være seg betaling eller andre ting de lurer på. Det er særlig våre godt voksne kunder som benytter denne servicen.

Også garnbutikken Strikkenett.no har gjort enkelte grep for at kunden trygt skal kunne handle varer på nett. Daglig leder Kathrine Jürgensen forteller blant annet at de bruker en standardisert og brukervennlig nettbutikkløsning, samt at de er sertifisert av Trygg e-handel, og at det derfor er trygt for kunder i alle aldersgrupper å handle hos dem.

Her er ti råd til deg som vil handle på nett:

1. Undersøk at nettsiden du handler på er trygg. Det kan du gjøre ved å sjekke at det er en hengelås i søkefeltet, og at nettadressen starter med «https».
2. Aldri gi ut kontonummeret ditt. Når du handler på nett trenger du å oppgi kortnummer, navn på kortinnehaver, samt utløpsdato og CCV-kode. Pass på at du ikke fyller ut flere kontodetaljer.
3. Bruk alltid kort eller faktura når du skal betale. Da er du beskyttet av Finansavtaleloven.
4. Husk at Kjøpsloven kun gjelder i Norge og i norske nettbutikker. Om butikken oppgir prisene i norske kroner, og teksten er på norsk, er nettbutikken underlagt norsk regelverk. Handler du med kredittkort er banken ansvarlig for å oppfylle rettighetene dine.
5. Gjør det første kjøpet sammen med noen som har handlet på nettet før. Da kan du få hjelp og tips til når du skal gjøre det neste gang.
6. Dobbeltsjekk personlig informasjon. Sjekk at du har skrevet riktig navn, adresse og kortdetaljer før du går til betaling.
7. Sjekk returrett og muligheter for å bytte varen. I norske nettbutikker har du alltid 14 dagers angrerett.
8. Spar på ordrebekreftelse og faktura. Sjekk alltid at disse to stemmer overens, og sjekk om beløpet på faktura er det som har blitt trukket fra din konto.
9. Logg alltid ut av nettbanken når du er ferdig med det du skal gjøre. Da er du helt sikker på at ingen andre kan få tilgang til kontoen din.
10. Ikke bruk samme passord overalt. Bruk forskjellige passord til ulike kontoer, men pass på å velge noen som du husker.

Kilder: Johanne Kjuus, Peder Inge Furseth, Hanne Libakken, Roar Kristiansen.

Yrker forsvinner eller endres. Det spås 130 000 arbeidsledige i 2017. Geir (51) ble bedt om å videreutdanne seg for å fortsette i Jotun. Her er rådene for hvordan beholde jobben.

Geir Holhjem (51) opplevde at malingsprodusenten Jotun ville at han skulle ta fagbrev for å fortsette i jobben sin.

– Generelt synes jeg endringer er litt skremmende, sier Holhjem.

– Det er dessuten noe annet å få en sånn beskjed når du nærmer deg 50 år, ennhvis du er 19. Jeg tenkte: Kommer jeg til å fikse det? Plutselig skulle jeg tilbake på skolebenken. Det tok et par dager før jeg fortalte det til dem hjemme. I mellomtiden gikk jeg rundt og var tankefull.

– Hva sa kona?

– Hun smilte litt, men sønnen min på 11 år smilte enda mer. Plutselig skulle farenhans gjøre lekser, akkurat som ham.

Søker penger til opplæring

Jotun er en av mange bedrifter som søkte Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, om økonomisk støtte for å gi opplæring til sine ansatte. Deres oppgave er å arbeide for økt deltagelse i samfunns- og arbeidslivet ved å heve kompetansenivået for voksne. Bare på ett år har antall søknader fra private og offentlige bedrifter økt med 37 prosent.

– Det moderne arbeidslivet stiller større krav til omstilling og videreutvikling enn noengenerasjon før oss har opplevd, sier direktør i Vox, Gina Lund.

– Yrker blir borte, men nye jobber og roller oppstår. Selv om yrket ditt blir borte,trenger ikke det å bety at du faller ut av arbeidslivet. Det viktigste du kan gjøre er å sørge for nytt kompetansepåfyll, fortsetter hun.

Halvparten kan forsvinne

I en forskningsrapport fra Oxford University går to britiske forskere igjennom 700 yrker på det amerikanske arbeidsmarkedet. De konstaterer at så mange som 46 prosent av alle jobber kan erstattes av digital og automatisert teknikk i løpet av 20 år.

I Sverige viser utregninger i rapporten «Vartannat jobb automatiseras innom 20 år» at 53 prosent av alle jobber kan forsvinne.

– Dette betyr ikke at denne arbeidskraften forsvinner, menneskene trengs fortsatt. Vi må omstille oss – få kompetansepåfyll, ny kunnskap og lære noe nytt. Det er den beste garantien for ikke å bli overflødig i dagens arbeidsmarked.

Før jobbet Geir Holhjem på en fabrikk, der han nærmest lagde maling med sine egne hender. Først bar og helte han tunge sekker med pulver opp i en gigantisk miksmaster, sammen med sprit og olje. Han kjente det både i skuldrene og ryggen. De ulike ingrediensene kvernet rundt i den 500 liter store dunken i en halv time – andre ganger fem timer. Maling ble til foran øynene hans.

I 2010 tok Jotun beslutningen om å bygge en ny, stor og moderne bedrift i Norge.
Samtidig tok de beslutningen om å oppgradere organisasjonen.

– Vi hadde også tidligere vært opptatt av opplæring, men nå satte vi det i system,sier konsernsjef i Jotun, Morten Fon.

– Vi bestemte at alle som var ansatt på gulvet i den gamle fabrikken, måtte tafagbrev for å fortsette i jobbene sine. Vi hadde nok ikke gitt noen sparken hvis de nektet, men vi var ganske tydelige i vårt ønske.

I dag arbeider Geir Holhjem som teamleder i ny fabrikk i Vindal i Sandefjord til en halv milliard kroner.

– Nå kjører jeg det meste fra skjerm. Jeg trykker på knapper og alt blir sugd inn ogblandet.
Første gang han kom inn i de nye lokalene og sto foran skjermene, med alle knappene, følte han seg ikke høy i hatten.

– Jeg var redd for å gjøre noe galt og trykke på feil knapper. Det er folk som er eldreenn meg her, som tror at det smeller hvis de trykker på feil knapp, spøker han.

Han presiserer at det fortsatt foregår manuelt arbeid i Jotun. I noen områder mer enn i andre.

– Hva ville skjedd hvis du hadde nektet å ta fagbrevet?

– Jotun hadde nok lagt litt press på det. Men i dag er jeg veldig glad for at jeg tokutfordringen. Da fagbrevet kom i posten, var det både glede og stolthet.
Han måtte ta i bruk både kvelder og helger for å klare det.

– Det ville vært et ekstremt nederlag hvis jeg ikke hadde klart det. Men bare jeg var igang, kom flyten, sier han:

– I dag har jeg kunnskap og kompetanse på områder jeg kanskje ikke var klar over at jeg trengte.

Han roser Jotun for arbeidsmiljøet.

– Alle hjelper hverandre. Det er folk som har jobbet her i 40 år. Folk vil ikke slutte, sier han.

Helt nytt Norge

På NHOs årskonferanse forrige uke sa direktør Kristin Skogen Lund at Norge står foran et epokeskifte – en revolusjon. «Det er ikke et kretsmesterskap vi deltar i nå.

Det er heller ikke et norgesmesterskap. Det er et verdensmesterskap».

Konsernsjefen i Jotun mener utviklingen bare vil gå fortere og fortere i det norske arbeidslivet.

– Alt vil endre seg, også i Jotun. Måten vi lager maling på … Hvordan vi selger den og hvordan vi møter kundene. Vi er avhengig av at våre ansatte har endringsvilligheten som kreves, sier Morten Fon.

Fagorganet Vox opplever at stadig flere bedrifter søker dem om midler til å gi sine ansatte opplæring i for eksempel grunnleggende data på arbeidsplassen. – Menneskene trengs fortsatt, selv om jobben blir endret, sier Gina Lund.

– Vi må omstille oss – få kompetansepåfyll, ny kunnskap og lære noe nytt. Dette måvi gjøre gjennom hele yrkeskarrieren. Det er den beste garantien for ikke å bli overflødig i dagens arbeidsmarked.

– Nedbemanninger er et pokerspill

Ikke klag. Hold deg oppdatert på jobben i fritiden. Det du var god på for fem år siden, er ikke lenger interessant.

DNB Markets har spådd at 4,5 prosent av arbeidsstyrken vil stå uten jobb neste år.
Hodejeger Trine Larsen ser ett trekk som er viktigere enn noe annet.

– Personlige egenskaper, sier hun.

– CV-en er snart død. Det er ikke så viktig hva du gjorde for ti år siden. Det som erviktig er hva du kan bidra med her og nå: Er du en endringsvillig person? Har du mange ideer?

Nylig rekrutterte Trine Larsen en rådgiver.

– Jeg var ikke så opptatt av utdannelsen hans. For meg kunne han godt ha lært seg alt han kunne på gutterommet. Han fortalte at han satt en time hver kveld, for å bruke ny teknologi og heve kompetansen sin, og da så han ikke til Norge, men til utlandet, sier Larsen.

– Jeg likte arbeidsmoralen hans. Helt fra hans første ekstrajobb på matvarebutikken Meny, hadde han levert. Hele veien har han tatt ansvar for sin egen utvikling. Du kan ikke lenger forvente at arbeidsgiveren din legger 30 000 kroner på bordet ditt og spør om du har lyst på litt faglig påfyll. Hold deg isteden oppdatert på markedet og bransjen din på fritiden. Ikke forvent å få betalt for det.

Én ting er viktigere enn noe annet:

– Spør deg selv: Hvordan kan jeg hjelpe sjefen og bedriften gjennom krisen som arbeidslivet opplever nå?

– Norge har en klagekultur

Etter sommerferien i fjor skrev hun en blogg, med tittel: «Sutrete og bortskjemte nordmenn». Som handlet om nordmenns særegne evne til å klage over å komme tilbake på jobb etter ferien.

– Det har nesten blitt litt trendy å klage i Norge. Jeg hørte nettopp om enarbeidsplass der folk var sure fordi ikke alle fikk den nye iPhonen. Andre klager på maten i kantinen. Det mener jeg er uklokt og lite smart i disse tider.

Hun ber nordmenn om å være glade for det de har.

– Vi har et av verdens beste arbeidsliv. Vi har ikke bare rett på ferie, men plikt.

Snakker du med folk i andre land, blir de nesten sjokkerte over hvor godt vi har det.

Når hun rekrutterer, ser hun etter hva slags personlighet og holdninger kandidatene har, i tillegg til faglig kompetanse.

– De som lykkes, forventer ikke at alt skal gå deres vei hele tiden. De har en holdningtil arbeidet som er positiv. De har et engasjement for arbeidsplassen sin og ser det store bildet og vet at ikke alle har en jobb.

Beholder alltid de beste

Når en bedrift må nedbemanne, oppstår gjerne et tøffere klima på arbeidsplassen. Arbeidsrettsadvokat Eivind Arntsen har tidligere uttalt at mange virksomheter praktiserer en rå form for darwinistisk nedbemanningsstrategi i økonomiske nedgangstider.

– Ingen vil innrømme det, men trynefaktor spiller en rolle, sier han til VG.

– Det eneste du oppnår ved å være en kranglefant er at sjefen er villig til å legge litt ekstra penger på bordet for å bli kvitt deg.

Arntsen bistår både enkeltpersoner og bedrifter i forbindelse med omstillinger og nedbemanning. Totalt har han jobbet med rundt tusen slike saker.

– Noen opplever at deres verden raser sammen. Andre har et helt rasjonelt forhold til nedbemanningen, og ser mulighetene den gir. De har kanskje tenkt på å gjøre noe annet i lang tid og trengte bare en dytt bak for å få det til. Hvis de i tillegg får med seg en grei sluttpakke, blir de superfornøyde, sier han.

Tidligere ble gjerne ansiennitet brukt som nesten eneste kriterium ved nedbemanninger.

– Det er fortsatt et saklig argument, men i dag spiller kvalifikasjoner en mye større rolle. Sagt på en annen måte: Hvem er best? Hvem er den beste til å løse arbeidsoppgavene fremover? Bedriften vil alltid prøve å få med seg det flinkeste laget videre, mener Arntsen.

Seniorer spesielt utsatt

– Noen virksomheter ser dessuten til pålitelighet, for eksempel i betydningensykefravær. Dette er et touchy tema og sjelden uttalt, men det er sånn det er, sier Arntsen.

– Bedrifter opererer ofte litt i gråsonene og gir oppsigelsen et skinn av saklighet i ettertid.

Nedbemanninger ender ofte som et pokerspill med mye penger sluttpakkepotten, og du må kjenne reglene for å vinne.

I boken «How to Keep Your Job When Everyone is Losing Theirs», ramser Michael J. Kitson opp 101 strategier. Her er fem av dem:

1. Unngå kritikk av sjefen i e-post. Ikke skriv noe som du ikke ville våget å si, hvis duikke sto ansikt til ansikt med vedkommende.
2. Jobb gratis overtid. Møt i tillegg tidligere på jobb enn normalt og spør alltid sjefenom det er noe mer du kan gjøre når arbeidsdagen er over. Vis at du er innstilt på å gjøre en ekstra innsats.
3. Vær raus og uselvisk. La sjefen eller kollegaen ta æren for arbeid som du selv hargjort.
4. Ikke skap god stemning på jobben i betydningen å skravle med rundt deg. Spar tillunsjen å snakke med folk om ting som ikke har noe med jobben å gjøre.
5. Skaff deg en interesse eller et verv i en frivillig organisasjon, som du også kan dra nytte av.

På fotballtinget vil Norsk Breddefotballforening legge et forslag om lønnstak for toppsjefene i NFF. Det vil bety en halvering av årslønnen til Kjetil Siem.

– Jeg vet ikke hvordan forslaget vil bli mottatt. Noen synes sikkert ikke grasrota skalblande seg. Men jeg tror det blir en interessant diskusjon, sier Sten Stolpe, styreleder i Eidskog Fotball, til VG.

Sammen med Bossekop-leder Thorbjørn Jungård har han levert et forslag til fotballtinget som VG har fått tilgang til:

– Vi vil unngå FIFA-tendenser. Først og fremst vil vi ha mer åpenhet i frivilligheten ogåpenhet om hva pengene går til. I mediene leser vi at NFF-ledere tjener over to millioner i året. Da mener vi at det bør innføres lønnstak, forklarer Stolpe.

Krever åpenhet

I brevet som sendes fra Norsk Breddefotballforening ber man om at forbundsstyret ser på administrasjonen i NFF. De foreslår at stillinger ikke overstiger lønnsnivået til statsråder. Ifølge skattelistene i fjor høst tjente statsrådene i Regjeringen i snitt mellom 900 000 og 1,1 millioner kroner i året.

– Men det er jo kompetente folk som ansettes i stillingene, er ikke de da verdt disse lønningene?

– Det er vanskelig å svare på. Kanskje må man betale så mye for å skape verdier.Men selv om man tjener penger er det ikke dermed sagt at man skal bruke dem på lønninger. Mer åpenhet ville gitt oss godt innsyn. Selv om jeg ikke tror det er mange som vil ha lønnstak.

I høst skrev VG at generalsekretær i NFF, Kjetil Siem, hadde en skattbar årsinntekt på over 2,2 millioner kroner. Skal Siem ned på statsrådsnivå, tilsvarer det et lønnskutt på rundt 50 prosent.

– Lønnsnivået administrativt i sentrale organisasjoner i idretten har vært i en rivende utvikling. Vi sliter med frivilligheten, mens norske idrettsledere er i et høyt lønnssjikt, sier styreleder i Norsk Breddefotballforening, Gunn Heidi Henriksen, til VG.

Kjetil Siem skriver i en SMS til VG at «dette er et forslag politikerne må ta stilling til på tinget».

– Markedet bestemmer

– Ingen i NFF eller andre jobber for den saks skyld bestemmer sin egen lønn, mengodtar arbeidsgivers tilbud eller ikke. Det som gjør problemstillingen ekstra spesiell i fotball er balansen mellom dugnad og frivillighet på den ene siden, og svært høye krav til mediekompetanse og kommersiell kompetanse både nasjonalt og internasjonalt på den andre. Vi hadde for eksempel ikke klart å selge TV-rettighetene til milliardbeløp bare på dugnad, skriver Siem.
Gunnar Eggen i Divisjonsforeningen, 2. divisjonsklubbenes interesseorganisasjon, deler ikke synet til breddefotballforeningen:

– Jeg har selv sittet i forbundsstyret, men så lenge man holder seg til budsjettenehar jeg full tillit til de som styrer dette. Markedet bestemmer lønnsnivået, sier Eggen til VG.

Det er ikke bare NFF som bør innføre lønnstak, hvis breddefotballforeningen får det som de vil. I forslaget ber man om at forbundsstyret i NFF også struper lønnsnivået i administrasjonen til Norges Idrettsforbund.
Generalsekretær i NIF, Inge Andersen, har en årslønn på 1,6 millioner kroner.

– Et naturlig lønnsnivå, sa idrettspresident Tom Tvedt til VG.

– Jeg har jobbet som frivillig siden 1977. Det blir bare verre og verre for hvert år medå få tak i trenere og folk som kan jobbe dugnad. NFF sier at lønninger til spillere og trenere bør gå ned. Da må de også se i eget hus, mener Eidskog-leder Stolpe.

Fotballtinget avholdes fra 27. til 28. februar i år.

Her er forslaget

«Frivillighet og dugnadsbasert innsats utgjør grunnmuren i norsk idrettsbevegelse. Høye avlønninger og administrasjonskostnader i idrettens sentralorganisasjoner undergraver idrettens omdømme og motivasjon for frivillighet. Fotballtinget ber forbundsstyret vektlegge moderasjon av kostnader for sentraladministrasjonen i NFF, samt sikre at avlønninger for administrative stillinger i NFF ikke overstiger nivå som gjelder for statsrådsstillinger. Videre bes det om at forbundsstyret overfor Norges Idrettsforbund arbeider for en tilsvarende moderasjonslinje og maksimalbegrensninger for avlønning av administrative stillinger i Norges Idrettsforbund.»

Noen mennesker ser ut til å være av den oppfatningen at det å eie et kredittkort i seg selv er en trussel mot deres privatøkonomi. Sannheten er imidlertidig den at hvis du skaffer deg det rette kortet som passer til dine behov og har gode rutiner og disiplin i bruken av dette, kan du oppnå mange fordeler som du ikke ville kunne få med et vanlig debetkort.

Forskjellen mellom kreditt og debet på et betalingskort

Med et kredittkort blir du gitt en kreditt av den som har utstedt kredittkortet til deg. Deretter kan du handle ulike varer og tjenester uten at bankkontoen din blir umiddelbart belastet. De ulike kortene som tilbys i dag, har ulike vilkår for tilbakebetaling, men det mest vanlige er at du får en faktura som du gjør opp i slutten av hver måned.

Hvis du derimot bruker et debetkort / bankkort til å betale for varene eller tjenestene med, vil summen bli trukket direkte fra bankkontoen din. Butikkene du handler i aktiverer da trekket selv fra bankkontoen din.

Gebyrfri Visa fra Santander

Kredittkortet Gebyrfri Visa fra Santander gir deg fleksible tilbakebetalingsløsninger. Du velger da selv om du vil betale hele fakturaen én gang i måneden eller fordele beløpet over flere måneder.

Det koster heller absolutt ingenting å handle i butikker eller på nettet med Gebyrfri Visa. Hvis du i tillegg betaler hele fakturabeløpet i en éngang, påløper det ingen renter eller gebyrer. Fakturadatoen er den siste dagen i måneden og du får inntil 20 dagers betalingsfrist fra denne datoen. Dette gir inntil 50 dagers rentefri betalingsutsettelse ved varekjøp. Kredittkortet kan også brukes til gebyrfrie kontantuttak, men da må du påregne at det løper renter fra dag 1 på dette kortet.

Hvis du derimot foretrekker å utsette betalingen over flere måneder, blir den effektive renten 23.41%*. Dette betyr at hvis du for eksempel skal betale ned 15 000 kr over 12 måneder, blir totalsummen 16 779.51 kroner.

Nettopp slike gunstige vilkår for tilbakebetaling gir deg stor fleksibilitet og handlekraft i hverdagen din. Velger du å bruke kredittkort, er det smart å ha en plan for hvordan pengene skal betales tilbake.