På fotballtinget vil Norsk Breddefotballforening legge et forslag om lønnstak for toppsjefene i NFF. Det vil bety en halvering av årslønnen til Kjetil Siem.
– Jeg vet ikke hvordan forslaget vil bli mottatt. Noen synes sikkert ikke grasrota skalblande seg. Men jeg tror det blir en interessant diskusjon, sier Sten Stolpe, styreleder i Eidskog Fotball, til VG.
Sammen med Bossekop-leder Thorbjørn Jungård har han levert et forslag til fotballtinget som VG har fått tilgang til:
– Vi vil unngå FIFA-tendenser. Først og fremst vil vi ha mer åpenhet i frivilligheten ogåpenhet om hva pengene går til. I mediene leser vi at NFF-ledere tjener over to millioner i året. Da mener vi at det bør innføres lønnstak, forklarer Stolpe.
Krever åpenhet
I brevet som sendes fra Norsk Breddefotballforening ber man om at forbundsstyret ser på administrasjonen i NFF. De foreslår at stillinger ikke overstiger lønnsnivået til statsråder. Ifølge skattelistene i fjor høst tjente statsrådene i Regjeringen i snitt mellom 900 000 og 1,1 millioner kroner i året.
– Men det er jo kompetente folk som ansettes i stillingene, er ikke de da verdt disse lønningene?
– Det er vanskelig å svare på. Kanskje må man betale så mye for å skape verdier.Men selv om man tjener penger er det ikke dermed sagt at man skal bruke dem på lønninger. Mer åpenhet ville gitt oss godt innsyn. Selv om jeg ikke tror det er mange som vil ha lønnstak.
I høst skrev VG at generalsekretær i NFF, Kjetil Siem, hadde en skattbar årsinntekt på over 2,2 millioner kroner. Skal Siem ned på statsrådsnivå, tilsvarer det et lønnskutt på rundt 50 prosent.
– Lønnsnivået administrativt i sentrale organisasjoner i idretten har vært i en rivende utvikling. Vi sliter med frivilligheten, mens norske idrettsledere er i et høyt lønnssjikt, sier styreleder i Norsk Breddefotballforening, Gunn Heidi Henriksen, til VG.
Kjetil Siem skriver i en SMS til VG at «dette er et forslag politikerne må ta stilling til på tinget».
– Markedet bestemmer
– Ingen i NFF eller andre jobber for den saks skyld bestemmer sin egen lønn, mengodtar arbeidsgivers tilbud eller ikke. Det som gjør problemstillingen ekstra spesiell i fotball er balansen mellom dugnad og frivillighet på den ene siden, og svært høye krav til mediekompetanse og kommersiell kompetanse både nasjonalt og internasjonalt på den andre. Vi hadde for eksempel ikke klart å selge TV-rettighetene til milliardbeløp bare på dugnad, skriver Siem.
Gunnar Eggen i Divisjonsforeningen, 2. divisjonsklubbenes interesseorganisasjon, deler ikke synet til breddefotballforeningen:
– Jeg har selv sittet i forbundsstyret, men så lenge man holder seg til budsjettenehar jeg full tillit til de som styrer dette. Markedet bestemmer lønnsnivået, sier Eggen til VG.
Det er ikke bare NFF som bør innføre lønnstak, hvis breddefotballforeningen får det som de vil. I forslaget ber man om at forbundsstyret i NFF også struper lønnsnivået i administrasjonen til Norges Idrettsforbund.
Generalsekretær i NIF, Inge Andersen, har en årslønn på 1,6 millioner kroner.
– Et naturlig lønnsnivå, sa idrettspresident Tom Tvedt til VG.
– Jeg har jobbet som frivillig siden 1977. Det blir bare verre og verre for hvert år medå få tak i trenere og folk som kan jobbe dugnad. NFF sier at lønninger til spillere og trenere bør gå ned. Da må de også se i eget hus, mener Eidskog-leder Stolpe.
Fotballtinget avholdes fra 27. til 28. februar i år.
Her er forslaget
«Frivillighet og dugnadsbasert innsats utgjør grunnmuren i norsk idrettsbevegelse. Høye avlønninger og administrasjonskostnader i idrettens sentralorganisasjoner undergraver idrettens omdømme og motivasjon for frivillighet. Fotballtinget ber forbundsstyret vektlegge moderasjon av kostnader for sentraladministrasjonen i NFF, samt sikre at avlønninger for administrative stillinger i NFF ikke overstiger nivå som gjelder for statsrådsstillinger. Videre bes det om at forbundsstyret overfor Norges Idrettsforbund arbeider for en tilsvarende moderasjonslinje og maksimalbegrensninger for avlønning av administrative stillinger i Norges Idrettsforbund.»