Dagens lave renter innebærer at sparepengene dine taper seg i verdi om de bare blir stående på bankkontoen din. Her er ekspertenes råd for hvordan du kan spare smart akkurat nå.

Ifølge Verdipapirenes forening (VVF) sparer om lag 1,2 millioner personer i Norge i aksjefond, noe ekspertene mener er en god form for langsiktig sparing.

– Investerer du i fond og aksjer må du tåle å stå i det når markedet svinger. Det er på sikt det lønner seg å spare i aksjemarkedet, og aksjemarkedet svinger. Man må derfor være forberedt på at sparepengene både skrumper inn og eser ut, sier forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea.

Valg av fond kan være avgjørende for hvor god avkastningen din blir. Ifølge Nordnet har over 97 prosent av norske aksjefondssparere valgt et aktivt forvaltet aksjefond.

Det innebærer at fondet søker å gjøre det bedre enn den indeksen de måler seg mot:

– En indeks viser hvilken avkastning investorene som helhet i det aktuelle markedet oppnår. For at et fond eller investor skal gjøre det bedre enn indeksen, må et annet fond eller investor gjøre det dårligere enn indeksen. Det gjennomsnittlige aktivt forvaltede aksjefondet oppnår av den grunn noenlunde lik avkastning som den indeksen de måler seg mot, før fratrekk av kostnader, sier norgessjef i Nordnet Anders Skar.

Han forklarer at de aktivt forvaltede fondene tar et årlig forvaltningshonorar som typisk ligger mellom 1,5 og 2,5 prosent.

– Når honorarene er trukket fra, vil derfor langt flere enn halvparten av de aktivt forvaltede aksjefondene tape mot indeksen, sier Skar til VG.

– Krever ikke store ressurser

Et passivt forvaltet aksjefond, eller indeksfond, har som eneste oppgave å etterligne avkastningen til en indeks.

– Det krever ikke store ressurser. De årlige kostnadene er derfor svært lave, ofte rundt 0,2 og 0,3 prosent. I det lange løp vil derfor de fleste være tjent med å velge et indeksfond der avkastningen blir lik indeks, men med lavere kostnader, sier Skar.

Ifølge Reitan bør du ha minimum tre års sparehorisont om du investerer i aksjefond med 50 prosent aksjer.

– Å spare ett mindre beløp hver måned, over tid, fremfor å gå inn med en større sum på et bestemt tidspunkt er gjerne med på å redusere risikoen forbundet med å plassere penger i fond- og aksjemarkedet. At man gradvis realiserer sine spareverdier, fremfor å hente ut alle midlene på ett bestemt tidspunkt, er også med på å redusere risikoen, sier hun.

Siviløkonom og redaktør Kent Øksnes i Pengenytt.no mener man bør kvitte seg med dyre forbrukslån, og nedbetale boliggjelden til et komfortabelt nivå før man investerer pengene i annen sparing.

– Mitt viktigste råd er å gjøre det enkelt. Finn ut hvor mye du kan spare, samt hvor langsiktig du vil være. Dersom du ikke behøver pengene du setter av før om 5–10 år, bør du definitivt velge aksjefond. Det enkleste da er å velge ett globalt indeksfond med lave kostnader, enten fra Storebrand, KLP eller DNB. Da eier du aksjer i hele verden, og blir ikke avhengig av hvordan det går i en enkelt region, et enkelt land eller en enkel bransje, sier han.

Han trekker frem at man reduserer risikoen ved å tegne aksjefondsandeler flere ganger over en gitt tidsperiode, i stedet for å tegne alt på en gang.

– Spar gjerne månedlig. Den samme strategien kan du følge når du skal selge deg ut. Gjør det over tid, råder Øksnes.

Også forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB mener sparing i aksjemarkedet er en god idé for deg som har bolig og moderat eller ingen gjeld:

– Enten i kombinasjonsfond, indeksfond, aksjefond eller i enkeltaksjer. Avhengig av hva slags risiko du vil ta og tidshorisonten på pengene, råder hun.

Om du har gått av med pensjon, eller skal det snart mener hun det er lurt å ha lavere risiko på de oppsparte pengene.

– Mange har også fetet opp boligsparegrisen sin ved hjelp av verdiøkning og nedbetaling av gjeld. Det har blitt mer vanlig enn før å ta opp gjeld igjen i boligen for å leve livet på sine eldre dager. Mange får ikke muligheten til å realisere drømmene sine fordi inntekten går ned som pensjonist. Da kan et lite lån i boligen være redningen for mange, sier hun.

Ulik sparing i ulike livsfaser

Her er forbrukerøkonomenes spareråd til ulike aldre og livssituasjoner.

– Ulike livsfaser innbyr til ulikt sparefokus. Mens man som ung gjerne har fokus på bil- eller boligsparing, vil man etter hvert som man bli mer etablert ofte ha fokus på å få ned gjeldsgraden og sparing til barna, sier forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea.

Hun trekker frem at de høye boligprisene gjør det nødvendig for mange unge å begynne boligsparingen tidlig, om man drømmer om å eie bolig.

– Jeg vil ikke anbefale å spare til bolig i aksjemarkedet, men det å spare på en BSU-konto er hensiktsmessig for mange, både fordi denne har en god rente og på grunn av skattefordelen. Sistnevnte fordel fordrer imidlertid at du har tilstrekkelig med skattbar inntekt, sier Reitan.

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB anbefaler også BSU-sparing om du er under 34 år med skattbar inntekt:

– Da går pengene til bolig og ikke andre fristelser, du får en god rente, samt skattefordeler, sier hun.

Om du nylig har kjøpt bolig og har høy gjeld anbefaler Sandmæl å betale ned ekstra på lånet til gjeldsgraden blir komfortabel:

– I tillegg burde du spare opp en buffer til uforutsette hendelser. Er det penger igjen bør du opprette en månedlig spareavtale til egen eller barnas fremtid, sier hun.

– For å finne ut av hvor mye du kan spare er det viktig å få oversikt over økonomi og sette opp
et budsjett. Start med å se over forbruket ditt, skrell bort det unødvendige slik at du gir rom for sparing. Alt handler om prioritering og hva du synes det er verdt å bruke penger på. Smører du matpakke i stedet for å kjøpe lunsj i kantinen hver dag kan du kanskje få realisert sparemålet ditt raskere, råder forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB.

Du vil kjøpe din første bolig:

– Er du under 34 og har en skattbar inntekt anbefaler jeg at du sparer i BSU. Da går pengene til bolig og ikke andre fristelser, du får en god rente, samt skattefordeler, råder hun.

Du har nylig kjøpt bolig og har høy gjeld:

– Nå som rentene er lave anbefaler jeg å betale ned ekstra på lånet til du får en komfortabel gjeldsgrad. I tillegg burde du spare opp en buffer til uforutsette hendelser. Er det penger igjen bør du opprette en månedlig spareavtale til egen eller barnas fremtid.

Du har bolig og moderat eller ingen gjeld:

– Har du penger til overs hver måned så anbefaler jeg å starte noe av sparingen i aksjemarkedet. Enten i kombinasjonsfond, indeksfond, aksjefond eller i enkeltaksjer. Avhengig av hva slags risiko du vil ta og tidshorisonten på pengene.

Har du gått av med pensjon eller det er kort tid til du skal gå av med pensjon:

– Da kan det være greit å ha lavere risiko på pengene du har spart opp. Mange har også fetet opp boligsparegrisen sin ved hjelp av verdiøkning og nedbetaling av gjeld. Det har blitt mer vanlig enn før å ta opp gjeld igjen i boligen for å leve livet på sine eldre dager. Mange får ikke muligheten til å realisere drømmene sine fordi inntekten går ned som pensjonist. Da kan et lite lån i boligen være redningen for mange.

Kilde: Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB

Mye å vinne på å bytte fond

Eksempel: Du vil investere 200 000 kroner i et aksjefond. Valget står mellom et aktivt forvaltet fond og et indeksfond:

De årlige forvaltningskostnadene i fondene er henholdsvis 2,0 og 0,2 prosent. Du beregner at aksjeavkastningen i snitt blir på 9 prosent i året, slik den har vært globalt i perioden 1970– 2015.
Med en gjennomsnittlig avkastning på 9 prosent i året, vil fondsverdiene vokse til cirka 1,52 millioner kroner om 30 år i et gjennomsnittlig aktivt forvaltet fond.

Et indeksfond vil vokse til 2,51 millioner kroner om 30 år. Også for kortere investeringshorisonter er forskjellene store.