GJELD: Tilbudene om kredittkort og lette penger er mange. Og mange unge lar seg lokke, inn i det som kan bli en gjeldsfelle og et mangeårig mareritt.

Daglig flommer det inn mail med tilbud om enkle penger, hvor man med et par trykk kan få opp til 350.000 kroner rett inn på kontoen.

Fristende for mange, men man glemmer ofte at lånet skal tilbakebetales. Og det er dyrt. – Jeg har fått tilbud om kredittkort, men takket nei. Det er altfor lett å bruke kortet når man først har tilgang til kreditt, sier Emilie Jarlsby (19) til oss.

– Jeg har kredittkort, men bruker det kritisk. Jeg synes det er greit å ha det som en «back-up». De gangene jeg har brukt det, har jeg alltid betalt hele summen, og ikke latt meg friste til å dele det, opp, sier Carl Emil Bull-Berg (18).

– Jeg har hørt tilfeller hvor studielånet ikke dekker inn levekostnadene. Da kan det være fristende å la seg lokke av kredittkort og forbrukslån, sier Janken Thoen (18).

Elevene ved Ullern videregående skole hadde i vår besøk av Juss-Buss, som lærte elevene fordeler og ulemper ved kredittkort og forbrukslån.

– Det var nyttig å ha dem her. Alle vet at det er lett å få penger, ikke alle vet at det ofte kan være vanskelig å tilbakebetale lånene, sier de tre.

– Ifølge ferske tall fra inkassobransjen har unge voksne i Norge (18-26 år) en samlet forfalt inkassogjeld på over 1,1 milliard kroner. Dette er en økning på nesten 25 prosent på ett år. Det har samtidig vært en urovekkende økning i antall unge personer med betalingsanmerkninger. I underkant av 28.000 unge voksne er i dag registrert med en betalingsanmerkning, noe som er en økning på 18 prosent på ett år, sier Bernhard Hagevik i Juss-Buss, som reiser rundt på skolene.

– Vi jobber rettspolitisk for at personlig økonomi skal bli et obligatorisk fag på både ungdomsskole og vgs. Oppsøkende arbeid med foredrag er en sentral del av dette, sammen med bl.a. høringsinnspill.

Utdanningsdirektoratet tar for tida en ny læringsplan opp til vurdering. Personlig økonomi er helt elementær kunnskap å ta med seg inn i 18-årsalderen, sier han videre.

Kredittkortselskaper og långivere er gode til å «pushe» tilbudene sine. Noe det kan bli begrensninger på. For både Arbeiderpartiet og Forbrukerombudet vil den aggressive markedsføringen til livs.

– Vi fikk dette inn som et eget punkt under partiets landsmøte i mai, sier Erling Turtum (Ap) til oss.

LOVFORSLAG

Også Forbrukerombudet har sett seg lei på hvor enkelt det er å skaffe seg lette penger. Tilbudene strømmer inn både på SMS og e-post.

– Derfor har Forbrukerombudet sendt over et lovforslag om en ny og strengere lovgivning til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, sier forbrukerombud Gry Nergård til oss.

Dette departementet har igjen oversendt forslaget til Justisdepartementet, hvor saken ligger i bunken og venter på behandling.

De tre elevene på Ullern er delt i synet på om markedsføringen bør begrenses.

– Jeg synes det bør være som i dag. Jeg synes ikke noe om at myndighetene skal gå inn og regulere dette. Tilbudene er rettet mot personer over 18 år, og da bør man selv bestemme, Jeg stiller meg kritisk til dobbeltmoralen hvis vi på den ene siden skal legge restriksjoner på markedsføringen private selskaper får føre, samtidig som staten gjennom rentefradraget oppfordrer til kunstige høye lånevaner, sier Carl Emil Bull-Berg.

– Jeg er helt uenig, sier Emilie Jarlsby.

– Jeg synes myndighetene bør begrense og regulere markedsføringen. Det er blitt et problem med at folk pådrar seg mye gjeld, legger hun til.

Det er særlig de som har dårlig råd markedsføringen er rettet mot. Og det er lett å la seg friste. Det man kanskje ikke tenker på, er hva lånet egentlig koster. Det er lett å la seg blende av lave, månedlige beløp.

Ett av mange tilbud som dumpet ned mailboksen tidligere i uka, kunne tilby 65.000 kroner over fem år. Til en effektiv rente på 18,5 prosent. Totalt ville jeg måtte tilbakebetale nær 98.000 kroner. For å få lov til å låne 65.000 kroner, måtte jeg betale hele 33.000 kroner.

Ofte er rentene mye høyere enn i dette tilfellet.

– Vi ønsker et vern for dem som trenger det mest. Og det er ungdom som oftest er mottakelig for å gjøre slike dumme feil, som det å ta opp dyre forbrukslån, sier Erling Toftum, som er leder for Høyenhall/Manglerud Arbeiderpartilag, og som foreslo på Aps landsmøte å regulere markedsføringen av lette penger.

– Vi ser også ofte tilfeller hvor unge tar opp forbrukslån for å skaffe egenandelen til kjøp av leilighet. De tenker ikke på hva de går inn på, sier han. Dyre designervesker er flere steder blitt en del av skoleuniformen, og da er forbrukslån en vei for å kjøpe disse.

– Vi ser at tilbudene av raske kreditter øker, både i omfang og synlighet. Og de er ofte rettet mot unge forbrukere, de under 25. Det er utrolig mye aggressiv markedsføring, på alle plattformer, som Facebook, nettaviser og mobil. Og det er aggressivitet i budskapet, sier forbrukerombud Gry Nergård.

– Vi har sett mange groteske eksempler på hva slike enkle lån kan føre til. Vi har også sett det på TV-programmet «Luksusfellen. Det er mange som går i den fella, avslutter Gry Nergård.

«Det er altfor lett å bruke kortet når man først har tilgang til kreditt.»

PENGETIPS FOR UNGE

• Betal regninger. Ikke tro at noen andre ordner opp for deg. Det kan bli dyrt å ignorere regninger. Kravet vokser kjapt – å få betalingsanmerkninger hos kredittopplysningsbyråene kan følge deg i mange år.
• Hold deg langt unna kredittkort. med mindre du absolutt har spesielle behov. Vær ikke blåøyd, de som sitter og deler ut kredittkortene er ikke der for å være snill med deg.
• Unngå å ta opp lån (sett bort ifra studentlån). Det kan virke som en god idé med et aldri så lite forbrukslån for å finansiere X-boxen eller en ny sofa, men det er det ikke. Det er surt å måtte betale ned i månedsvis, kanskje årevis, til det til slutt har kostet deg det dobbelte. Vent til du kan betale kontant.
• Snakk med banken, foreldre eller andre om du får problemer.

Kilde: tautdanning.no