Ifølge Silje Sandmæl, forbrukerøkonom hos DNB, kommer det frem i DNBs nye undersøkelse at bare 2 av 10 nordmenn har oversikt over hva de bruker penger på. – Mange vil nok bli sjokkert over hvor mye penger de faktisk sløser hver måned, mener Sandmæl.

– Det er dyrt å bo i Norge, men med pengene du får inn på konto, har du to sparemuligheter: kutte utgifter eller øke inntekt. Det ene er å kutte i forbruk der det er mulig. Gå gjennom alt av abonnementer, strøm, forsikring, bank, bil, telefon og så videre, for å se om du kan spare noen penger der. Kan du kutte kanalpakker og streamingtjenester? Hva må du ha, hva kan du ikke leve uten? Prioritere så økonomien deretter, sier Sandmæl.

Silje Sandmæls beste tips til deg med lån

Har du kredittkortgjeld, eller andre ubetalte regninger som er gått til inkasso – såkalt klattegjeld, er Silje Sandmæls klare råd: Refinansier! Med refinansiering tar du opp et nytt, billigere lån, for å slå sammen de dyre smålånene.

Det finnes flere gratis tjenester som lar deg refinansiere og samle smålån. En av de er norske Axo Finans. Hos Axo Finans søker du hos flere banker samtidig, med samme søknadsskjema.

Eff.rente 15,9%, 100.000 o/5 år,kostnad:40256,totalt:140256.

Axo Finans Lån opptil 500.000 kr uten sikkerhet Ingen kostnader, ingen forpliktelser Anbefalt!

Tilbud fra 20 banker Søk nå uten kostnader! Søk her!Annonse

Lavere rente

Fordi små lån har høyere renter enn store lån, er refinansiering en ypperlig måte å spare penger på. Hver måned vil du betale mindre renter på det store lånet, enn de mange små til sammen. Du vil også få bedre oversikt.

– Tar du opp forbrukslån eller bruker kontokreditt for å betale kredittkortgjelden, vil rentene som regel være lavere enn renta på kredittkortet, sier Silje Sandmæl til DinSide.no

Silje Sandmæl: Vær realistisk og ta et skritt om gangen

– Det er med sparing som med alt annet du ønsker å oppnå. Det er viktig å sette realistiske mål, bestemme seg for noen tiltak og ta ett skritt om gangen, sier hun.

Silje Sandmæl: Slik lykkes du med sparingen

Silje Sandmæls sparetips er vel og bra, men det viktigste er å spare over tid. Da er det greit å ha med seg Silje Sandmæls tips til sparestrategi i bakhodet.

Sett deg konkrete mål

Sett deg et konkret mål for sparingen din. Med et konkret mål, vil det være enklere å motivere seg over tid. Et mål kan for eksempel være å skaffe seg nok egenkapital til å kjøpe bolig.

Les også: Hvor mye egenkapital trenger jeg for å kjøpe bolig?

Hvor mye trenger du?

Prøv å trene deg opp i å skille mellom «må ha» og «vil ha». Du må ha klær, men du må ikke nødvendigvis ha merkeklær fra siste kolleksjon. Du må ha mat, men kanskje du kan spise billigere i hverdagene. Slik kan du gå gjennom hver eneste utgiftpost.

Kartlegg forbruket ditt

Hva bruker du egentlig penger på? Det er flere måter å gjøre det på. Du kan bruke digitale hjelpemidler som for eksempel nettbanken din og sammenligne med SIFO’s referansebudsjett. Eller du kan gjøre det på gamlemåten med å samle opp kvitteringer og skrive opp alle utgifter i en tidsperiode.

Les også: 24 sparetips for studenter

Ta en ryddesjau

Hva har du egentlig allerede? Få oversikt over hva du eier, og hva du har i huset ditt. Du vil bli overrasket over hvor mye du har liggende. Kanskje du kan frigjøre mer plass slik at du kan leie ut et soverom skattefritt, eller kanskje du finner ting du kan selge. Uansett er det nyttig å få oversikt over hva du allerede eier. Det du allerede har trenger du i det minste ikke å kjøpe.

Sett opp budsjett

Sett opp budsjett. Med et godt budsjett vet du hva som kommer, både av utgifter og inntekter. Er det for lite penger inn enn ut, vet du det på forhånd og kan enten øke inntektene eller knipe inn på utgiftene dine.

Velg sparemetode

Vil du spare i fond, på sparekonto, spare i bolig gjennom høyere avdrag, spare til bolig gjennom BSU, eller spare på en annen måte? Uansett hvordan du vil spare; det viktigste er at du gjør det og at du begynner så kjapt som mulig. Jo før du begynner å spare, jo mer vil du tjene over tid i renter. Takket være renters renter vil renteinntekten øke eksponentielt.

Les også: Slik får du gratis finansieringsbevis

Beste kredittkort for sparing

Et av Silje Sandmæls enkleste tips å ta i bruk, er å betale med kredittkort heller enn debitkort. Forskjellen merker du ikke på annet enn regningen. Ulike kredittkort har ulike fordeler. Noen kredittkort som for eksempel Manchester United VISA gir gratis reiseforsikring. Andre kredittkort gir eksklusive rabatter og cashback. Ha gjerne flere kredittkort, og utnytt fordelene til den type handling de gir mest igjen. Som Silje Sandmæl ser; det er dumt å betale for mye!

Sammelign alle kredittkort

Silje Sandmæl: Få oversikt over egen økonomi

1. SIFO’s referansebudsjett

Bruk digitale hjelpemidler til å få oversikt over egen økonomi. før. Alle de store bankene har budsjetthjelp i nettbanken. Sjekk hvilke kategorier du bruker penger på sammenlignet med SIFO sitt referansebudsjett. Silje Sandmæl opplyser selv til Hegnar.no at hun ikke bruker mer enn hva SIFO budsjetterer for hennes familie. Se hvor mye SIFO beregner du skal bruke her.

2. Gjeldsregisteret

Et annet digitalt hjelpemiddel er å sjekke seg selv i gjeldsregisteret for å få oversikt over egen gjeldssituasjon; hva du skylder totalt, og hvem du skylder penger.

Strøm, bank, forsikring, mobiltelefoni

Hver nordmann kan spare 3.000 kroner i snitt hver måned kun på å bytte diverse avtaler med bank, forsikring, mobiltelefoni og strøm, tipser Silje Sandmæl til E24.no

3. Hent inn nye tilbud på lån

Lånerenten endrer seg hele tiden, men det som alltid stemmer er at det er de mest aggressive kundene som får den beste renten. De som sjekker ofte om andre banker tilbyr bedre rentebetingelser, får i snitt mye bedre rente enn de som aldri sjekker. Det er flere tjenester som lar deg sjekke lånebetingelsene hos flere banker samtidig. En av de er Axo Finans.

4. Sammenlign strømprisene

På Strømpris.no kan du sjekke hvilke strømleverandør som er billigst for deg der du bor. Tjenesten er levert av Forbrukerrådet og er helt gratis og helt upartisk. Det er veldig enkelt å skfite strømleverandør via portalen, og det er ingen kvalitetsforskjeller mellom de ulike strømleverandørene. Strøm er strøm og det er tull å betale for mye.

5. Bedre renter på sparing

På Finansportalen kan du blant annet sammenligne rentene på sparekontoer i alle banker i Norge. Har du mye sparepenger på konto bør du absolutt sjekke om du får den beste renten i banken du har nå. Om ikke bør du flytte pengene til den banken som har det! Å gå glipp av potensiell inntekt er også en kostnad. Klikk deg inn på Finansportalen her.

6. Gratis fondssparing

Når du sparer i fond, tar vanligvis forvaltnerne av det en avgift. Denne avgiften kalles forvaltningshonorar. Denne avgiften er lavere i indeksfond eller i aktivt forvaltede fond, men det er fortsatt en avgift. Når du sparer i indeksfondene Nordnet Superfond, er det ingen avgifter. Det er heller ingen gebyrer. Det er ganske enkelt et helt gratis fond. Du kan riktignok ikke selge eller kjøpe for mer enn 100.000 kroner per dag, men utover det er det ingen begrensninger. Nordnet Superfond er supert!

Silje Sandmæl: Planlegg bedre

Det viktigste rådet til Silje Sandmæl er å ligge i forkant av utgiftene. Stikkordet er planlegging. Se over hva du allerede har. Planlegg hva du trenger, og hva du vil ha.

7. Kredittkort rabatter

– Jeg bruker kun kredittkort, sier Silje Sandmæl til Side2.no Velg kredittkort som gir cashback på de kategoriene du bruker mest penger på (for eksempel 365Direkte Mastercard for bensin, Komplett Mastercard for netthandel, og Flexi VISA for klær og sko).

8. Én storhandel i uken

Særlig gjelder dette kjøp av mat og drikke. – Vi handler mer enn vi trenger, kjøper ting vi allerede har i skapet. Går du inn for en planlagt storhandel en gang i uken resten av januar, så er jeg sikker på at matbudsjettet ditt går ned med et par tusen kroner, anbefaler forbrukerøkonom Silje Sandmæl til DNB Nyheter.

9. Gå gjennom klesskapet

Sjekk hva du har i klesskapet før du handler inn til sesongen. Mange av oss bruker penger i blinde. Da blir det fort tomt på kontoen ut at vi helt skjønner hva vi brukte pengene på. Men dette betyr jo også at vi har et stort sparepotensiale, sier Silje Sandmæl til MinMote.

10. Sjekk prisene før du handler

– Det er viktig å sammenligne priser på forhånd for å se om du kan få en vare billigere et annet sted, sier Silje Sandmæl til Sunnmøreposten. Bruk prissammenligningstjenester som Prisjakt.no og Prisguide.no for å finne beste pris foreslår Sandmæl til TV2.no Sjekk om du kan oppnå en enda bedre pris om du kombinerer pristilbudet med Kickback.no, Startshop.no, eller ViaTrumf.

11. Vent på salg

Kjøp inn jule- og bursdagsgaver når det er gode tilbud i butikkene, tipser Silje Sandmæl til Studenttorget.no Det er flere sesongbestemte salg; som for eksempel januarssalget, Green Monday, Single’s Day (også kjent som 11/11), Black Friday, og Cyber Monday. Sjekk også ut Ikanos rabattkalender for ekstra gode tilbud.

12. Bruk medlemsfordeler

NAF, fagforening
Utnytt biblioteket for gratis aviser, bøker og dvd’er

13. Prut eller bruk lavprisgarantier/prisløfter

Prut eller bruk lavprisgarantier/prisløfter på varer som hvitvarer, elektronikk og møbler. Bruk tid på å ringe eller oppsøke flere aktører, spør om et tilbud og du kan få en lavere pris, tipser Silje Sandmæl om til Folkebladet.no

14. Selg og kjøp brukt

Bruktsalg og -kjøp sparer både penger og miljøet, mener Silje Sandmæl i et intervju med avisen Adressa. Trenger du alle klærne dine? Kan du selge unna en veske eller kanskje et par sko? Noens søppel kan være en annens gullgruve. Ofte slutter vi å bruke klær eller pyntegjenstander fordi vi rett og slett går lei. I stede for å kaste eller la tingene støve bort kan du arrangere en byttekveld der alle tar med seg noe de ikke bruker lenger, eller legge ut tingene på Finn.no eller appen Tise.

Impulsshopping

Sandmæl er blitt kjent for å ta tak i impulshandling til deltakerne på Luksusfellen. Det trenger imidlertid ikke være like ekstremt som Johanna for at det skal kunne lønne seg å knipe litt inn. Impulsshopping koster nordmenn så mye som 9000 kroner i måneden, eller godt over 100.000 kroner i året, skal vi tro Silje Sandmæls regnestykker.

– Impulsshopping står høyt oppe på tabbelisten. Å handle uten mål og mening kan ofte ende i kjøp som svir for lommeboka – og som ender i anger. Som programleder i Luksusfellen hører jeg ofte «jeg kjøpte meg lykke» eller «jeg fortjente det». Og ja, shopping kan gjøre oss lykkelige og selvsagt fortjener vi det i mange tilfeller. Men, ofte er lykkefølelsen kortvarig og i noen tilfeller er veien kort fra lykke til ulykke fordi du angrer, sier Silje Sandmæl til Elle.no

15. Godteri én dag i uken

– La oss si at du bruker 50 kroner på helgekos til hver person i husstanden. Med to voksne og to barn blir det 10.400 kroner i året. Det kunne ha vært en fin ferietur for familien, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom hos DNB, til Kvinneguiden.

Små beløp blir store når du ser hvor mye du bruker per måned eller per år. 20 kroner per dag blir 600 kroner per måned, og over 7.000 kroner per år. 100 kroner tre ganger i uken blir over 15.000 per år. Én 500-lapp i uken blir 26.000 kroner per år. Det skal ikke så mye til før du har spart veldig mye penger på å kutte ting du egentlig ikke trenger.

16. Ingen fastfood

– Jeg tror mange tyr til ferdigmat fordi de ikke har planlagt maten den uken godt nok. Ved å lage en matplan og handle inn for en uke av gangen sparer du penger, tid og miljø, sier Sandmæl til Side2.no

17. Ikke kjøp kaffe

– Selvsagt kan man unne seg en latte i ny og ne, men det kan være nyttig å regne på hvor mye man bruker på ta med kaffe i året. Kanskje vil du drikke kaffe mer gratis på jobb eller ta kaffen hjemme, foreslår Sandmæl.

Kjøper du for en kaffe om dagen til 52 kroner på vei til jobb på Starbucks koster dette deg 11.960 kroner i året (52 kroner * 230 arbeidsdager). Dette er penger som over tid blir enda større penger; sparer du nemlig 12 000 kroner i året, vil du etter 15 år ha spart 339.944 kroner om du setter pengene i aksjefond.

18. Matpakke, ikke katinemat

– Se for deg at et barn har ansvar for lunsjen sin, så vil dere kunne se på «hvis du kjøper i butikken så vil det bli mye billigere enn å kjøpe i kantina, og det å ta med matpakke hjemmefra vil bli enda billigere». Ved å være bevisst på dette vil sparemålet nås raskere og barna har lært noe nytt, tipser Silje Sandmæl til Nettavisen.no

19. Slutt å snuse

– Hvis du synes det er verdt å bruke flere tusenlapper på snus eller røyk så må du tenke over at det går utover en annen post i budsjettet. Det er jo litt trist hvis man ikke får råd til drømmeferien fordi man har brukt opp pengene på røyk og snus, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl til DNB Nyheter.

Øke inntekten

– Hør med arbeidsgiveren din om det er mulig å jobbe litt ekstra om du trenger litt raske penger. Man kan tjene opptil 6.000 kroner skattefritt på småjobber. Du kan sitte barnevakt, eller måke snø for naboen, for eksempel, forteller Silje Sandmæl til NRK.no

20. Lønnsforhandlinger

Når gikk du opp i lønn sist? Du bør ha en årlig lønnssamtale med din arbeidsgiver for å sikre at lønnen din følger inflasjonen og arbeidsmarkedet forøvrig. Aldri forhandlet lønn før? Hør tipsene i podkasten til Karriererådet her og les deg opp på tipsene til LederNett her.

21. Mer overtid

En raskere måte å få inn en del penger på, er å be om du kan få jobbe mer. Overtidsarbeid er bedre betalt, men vil si at du må jobbe flere dager, eller lengre dager. For en periode kan det være veldig nyttig. Særlig om du har mye regninger som skal betales; i stedet for å grave seg ned i et gjeldshull, kan du heller øke inntektene dine.

22. Skift jobb

Er du ikke fornøyd med resulatet av lønnsforhandlingene dine, kan du vurdere å skifte jobb. Å skifte jobb betyr ofte, men ikke alltid, at man går opp i lønn. Jobbskifte er den perfekte anledning til å sette hardt mot hardt i møte med arbeidsgiver. Så lenge ikke kravene dine er urimelig, er sjansene gode for at en arbeidsgiver på jakt etter nye hoder, er villig til å strekke seg litt lenger.

23. Bli privatlærer

Har du ikke jobb, eller tjener du ikke nok i jobben du har, kan du vurdere å bli privatlærer. Flere og flere firmaer tilbyr privatundervisning til elever ungdomsskole- og videregåendeskoleelever. Arbeidet er godt betalt, og kan for den rette kandidaten oppleves givende.

Sjekk ut for eksempel:

• https://www.privatundervisningen.no/
• https://mentornorge.no/
• https://www.metis.no/privatlaerer

24. Gå med avisen

Å gå med avisen er en klassisk måte å tjene ekstra penger på. Avisbud krever i bunn og grunn kun et motivert avisbud. Selv om avisbud ofte er unge, trenger de nødvendigvis ikke å være det. Aviser over hele landet ansetter avisbud i alle aldre.

25. Barnepass

Trenger du penger kjapt, er barnepass helt perfekt. Barnefri er verdt sin vekt i gull for mange barnefamilier, og de betaler gladelig både tre- og firehundre kroner timen for noen timer unna ungene. Mest sannsynlig kjenner du allerede familier med små barn. Ta kontakt og tilby barnepass, og du har fort fått dine første kunder!

Følg med

26. Lag en bufferkonto

En bufferkonto vil spare deg for mye penger. Manglende fleksibilitet er nemlig veldig dyrt. Ryker oppvaskmaskinen må du ha ny, enten du har penger nå eller ikke. Å sette ting på avbetaling fordi man ikke har penger, blir fort dyrt. Har du en bufferkonto vil du kunne lettere å håndtere uventede utgifter – uten at det koster deg noe ekstra.

27. Ha en årlig revisjon av alle faste utgifter

Gå gjennom de faste utgiftene minst en gang i året. Spør deg: Trenger jeg dette? Er dette fortsatt i bruk? Er dette noe jeg kan få billigere et annet sted? Det finnes mange støtteabonnementer til treningssentre i Norge. Det er en helt meningsløs utgift du bør få kuttet så fort som mulig.

28. Prioriter å betale ned på kredittkortet

Prioriter alltid den dyreste gjelden først, og det er ofte kredittkortgjelden. Har du mye kredittkortgjeld bør den refinansieres.

29. Opprett e-faktura – unngå purregebyr

– Det lønner seg å opprette avtalegiro eller e-faktura. Regninger som detter ned i postkassen har gjerne et fakturagebyr, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB til NRK.no.

Går det likevel ikke? Det første du må gjøre hvis du ikke klarer å betale en regning er å kontakte de du skylder penger. Be om å få delt opp regningen eller be om utsettelse. Som regel går kreditorer med på det. Har du mye gjeld, bør du se på mulighetene for å samle alle i ett stort lån. Selv små beløp kan bli store om de går til inkasso på grunn av høye gebyrer og høye renter.