Stipendet som kommer ved semesterstart i henholdsvis høst og vårsemesterne kalles populært for «storstipendet» ettersom det er ekstra stort slik at man kan betale depositum for leiebolig og kjøpe pensum ved studiestart. Storstipendet for semesteret høsten 2019 kommer 12. august og er i 2019 på 22.040 kroner.
Det er imidlertid mange som greier å rote bort storstipendet, og ikke bruker det til det de burde, eller sparer tilstrekkelig av det til senere i semesteret, og havner i skvis. Betalingsproblemer blant studenter er dessverre blitt veldig vanlig. Vi har noen lure tips til deg som er stipendet til hvordan du bruker storstipendet best.
Les også: 24 sparetips for studenter
Store forskjeller i utbetalingene
Enten du tar bare stipend, eller stipend og lån, er det store forskjeller i hva du får utbetalt fra Lånekassen fra første måned til den neste. Forskjellene mellom storstipendet og «det vanlige» stipendet er så store, at det er nødvendig å porsjonere ut deler av storstipendet over til de neste månedene. For borteboende studenter med boligutgifter, matkostnader, og andre utgifter, er 8.265 kroner i knappeste laget. Særlig om man ikke har en jobb ved siden av studiene å støtte seg på blir det tunge tak.
Hvilke datoer får man stipend?
Utbetalinger høst 2019 | Fullt stipend og lån | Fullt stipend |
---|---|---|
15. August 2019 | kr 22 040 | 8816 |
15. September 2019 | kr 8 265 | 3306 |
15. October 2019 | kr 8 265 | 3306 |
15. November 2019 | kr 8 265 | 3306 |
15. December 2019 | kr 8 265 | 3306 |
Sum for hele semesteret | 55100 | 22040 |
Vær forsiktig med kredittkort: Kredittkortvettregler for studenter
Mange studenter bruker kredittkort, og det kan det være mange gode grunner til. Kredittkort som for eksempel Komplett Bank Mastercard, 365Direkte Mastercard, Flexi VISA, og Ikano Bank VISA, gir alle cashback – penger tilbake – ved bruk. Faren er at man bruker mer enn man har, og at man mister oversikten over hvor mye man har brukt. Det kan derfor være lurt å lage seg noen regler for når og hvor og hvordan man skal bruke kredittkortene sine. Vi har noen forslag til gode kredittkortvettregler for studenter:
1. Hold det enkelt: Ikke flere enn 3 kredittkort
Det første tipset er å holde det enkelt. Ikke ha flere enn 3 kort. Da er det enklere å holde oversikt. Ønsker du det kjempe enkelt går du for Komplett Mastercard, og bruker det over alt. Med Komplett Mastercard får du nemlig 1% cashback på alle kjøp. Ønsker du å avansere litt mer, tar du også i bruk Flexi VISA og Ikano VISA eller 365Direkte Mastercard om du har bil. Er du en mer avansert kredittkortbruker allerede, kan du fint ha oversikten i Excel eller Google Spreadsheet, men for nybegynnere er det lurt å holde det enkelt.
2. Betal i god tid før forfall
Et annet tips er å betale i god tid før forfall. Gjerne fortløpende, for eksempel 1 gang i uken, men ikke senere enn 2 uker før forfall. Dette er helt uproblematisk. Du er ikke nødt å vente på regningen for å gjøre innskudd på ditt kredittkort. Det eneste du taper på å betale tidligere er renteinntektene du ville fått på bankkontoen din. Dette er snakk om veldig få kroner. Det er mye dyrere å komme til den 15. i måneden og oppdage at du mangler 5.000 kroner for å betale alle regningene; kredittkortrenten er mye høyere.
3. Betal så mye som mulig
Greier du ikke betale alt; betal så mye som mulig så tidlig som mulig. Du må kun betale renter på det beløpet som er utestående på de fleste kredittkortene på markedet. Betal så mye som mulig, så fort som mulig. Slik unngår du å få mer renter og gebyrere enn nødvendig.
4. Prioriter kredittkort
Kredittkortregningene bør komme forran alle andre normale regninger. De fleste selskaper er veldig grei med å få utsatt betaling til ingen eller moderat kostnad. Det gjelder både Studentskipnaden om du leier studentbolig og strømselskapet. Til og med boliglånsavdraget kan utsettes med litt godvilje. Kredittkort? Glem det. Du kan gjerne betale minstebeløpet, men det vil påløpe renter på resten av kravet. Det blir dyrt.
5. Mistet oversikt? Få nedbetalingsplan
Har du mistet oversikten? Få deg raskest mulig en nedbetalingsplan, og søk om refinansiering av gjelden din i en annen bank. Kredittkort er ment for å være veldig korte «lån»; de er ikke ment å vare over flere år. Da er det bedre å ta et lite forbrukslån, et såkalt smålån. Det er mange tjenester som lar deg søke om refinansiering flere steder samtidig. Axo Finans er en av disse, og kan hjelpe deg med å søke gratis om refinansiering i flere banker med et søknadsskjema.