Aldri før har så mange studenter hatt gjeld på over fem ganger det de tjener. AUF-leder Eskil Pedersen vil knipe igjen forbrukslånene og forby pushing av kredittkort for å stoppe det unge gjeldsslaveriet.
Stadig flere unge ender opp som gjeldsslaver. Rundt 15 prosent av de 240.000 studentene som tok opp studielån i 2010, har en gjeld som er fem ganger større enn inntekten, melder studentvisa Universitas.

Låner over evne

Det er en skummel trend, mener økonomiekspertene. Etter deres anbefalinger bør vi ikke skylde mer enn to-tre ganger så mye som vi tjener.

At så mange studenter har gjeld opp til ørene, skyldes i stor grad studielånet.

For de fleste utgjør dette 80 prosent av gjelda. Likevel vokser gruppa med gjeldstyngede unge der studielånet bare utgjør 20 prosent. Disse forbruker og bor over evne.

Dette bekymrer AUF-leder Eskil Pedersen.

– Lånebyrden blant unge mennesker er betydelig økende. Det er mange som kjenner seg igjen i det å leve på kredittkort, sier han.

HJELP TIL SPARING

De fleste kredittkort har 18-årsgrense og en beløpsgrense på mellom 5.000-50.000 kroner i måneden. Minimumssummen du må betale ned på regningen er gjerne så lav at den matcher studentlommeboka godt. Slik holder kredittslavene det gående med hodet så vidt over vann. Og det finnes andre grep, som å skaffe seg kredittkort i ulike banker.

– Det er helt vilt mye markedsføring! Reklamer for forbrukslån som sier: «Har du lyst til å reise til Syden? Du fortjener en uke borte fra kulda. Send en sms, så hjelper vi deg», eksemplifiserer Pedersen.

For å forhindre at flere unge snubler seg mot personlig konkurs, har AUF lagt en plan for å gjøre de unges sparegris uknuselig (se faktaboks).

Planen lanserer de denne helgen i forbindelse med AUFs landsmøte i Oslo.

«Lett å få Kreditt»

Lærerstudentene Anne Marte Vangerud (22) og Kristin Kjernli (24) ved Høgskolen i Oslo, er veldig bevisste på at de ikke vil ha kredittkort.

– Man kan bli bitt av basillen, hvis man først får lette penger på kontoen, sier Anne Marte Vangerud, som har ett kredittkort i lommeboka.

Hun understreker at kun er for å ha et kort i reserve.

– Jeg bruker det ikke. Jeg er nok for godt økonomisk oppdratt til å la meg friste, sier lærerstudenten.

Medstudent Kjernli sier flere hun kjenner nærmest glemmer at pengene de låner koster dem dyrt.

– Det er penger som skal betales tilbake, og det er høye renter på slike lån. Det er alt for lett å få kredittkort. Jeg kjenner flere som bruker kort, og nærmest glemmer at det skal tilbakebetales, sier Kristin Kjernli til Dagsavisen. Begge jentene er opptatt av å spare. – Både for å ha en buffer, og med tanke på å kjøpe leilighet, sier de to.

SPARING PÅ TIMEPLANEN

Siviløkonom Hallgeir Kvadsheim, blant annet kjent fra TV-programmet Luksusfellen, sier til Universitas at de unge er verst på ikke å betale tilbake lån og kreditt. For stoppe denne trenden, vil AUF innføre et gjeldsregister med betalingsanmerkninger. Slik skal bankene vite hvem som ikke betaler for seg og nekte disse nye lån.

– Alle har et personlig ansvar for økonomien sin, men dette er hjelp til selvhjelp. Det er også viktig for norsk økonomi: unge med høy gjeldsbyrde kan gå personlig konkurs, noe som vil være alvorlig for hele økonomien vår. Dette må ikke gå over styr, advarer Pedersen.

På tiltakslista vil AUF også innføre faget privatøkonomi i skolen.

– Jeg tror mange unge er dårlige på å spare og motstå fristelser som å kjøpe en ny Mac på avdrag. Denne utfordringen har økt med materialismen vi lever i; det er et press på å ha ting, mener AUF-lederen.

«Man kan bli bitt av basillen, hvis man først får lette penger på kontoen.» anne marte Vangerud, student

«Det er mange som kjenner seg igjen i det å leve på kredittkort.» auf-leder eskil Pedersen

AUFS ØNSKELISTE

• stramme inn reglene for markedsføring av forbrukslån og kredittkort.
• norske tilsynsmyndigheter må få et tydeligere lovfestet ansvar for å ivareta forbrukernes interesser og rettigheter i finansmarkedene.
• Ingen banker eller aktører skal kunne utstede kredittkort med mindre kunder aktivt ber om det.
• gjøre det ulovlig å kreve at kunder må motta kredittkort som en betingelse for tilgang til ulike tjenestetilbud.
• stille strengere krav om at kredittilbydere må synliggjøre kostnadene for kundene ved benyttelse av kredittkort og forbrukslån.
• sette lovregulerte tak for hvor mye forbruksgjeld en enkeltperson kan ta opp.
• etablere et gjeldsregister.
• Ha privatøkonomi inn i skolen.
• at det offentlige skal tilby bedre rådgiving og oppfølging til personer som har havnet i en vanskelig situasjon grunnet for høy gjeldsstifting.